Providing Automated Verification in HOL Using MDGs

While model checking suffers from the state space explosion problem, theorem proving is quite tedious and impractical for verifying complex designs. In this work, we present a verification framework in which we attempt to strike the balance between the expressiveness of theorem proving and the efficiency and automation of state exploration techniques. To this end, we propose to integrate a layer of checking algorithms based on Multiway Decision Graphs (MDG) in the HOL theorem prover. We deeply embedded the MDG underlying logic in HOL and implemented a platform that provides a set of algorithms allowing the user to develop his/her own state-exploration based application inside HOL. While the verification problem is specified in HOL, the proof is derived by tightly combining the MDG based computations and the theorem prover facilities. We have been able to implement and experiment with different state exploration techniques within HOL such as MDG reachability analysis, equivalence and model checking

Faglig grunnlag for handlingsplan for mnemosynesommerfugl Paranassius mnemosyne

Aagaard, S.M.D, Ødegaard, F., Hanssen, O. og Aagaard, K. 2011. Faglig grunnlag for handlingsplan for mnemosynesommerfugl Parnassius mnemosyne. NINA Rapport 678. 44s. Mnemosynesommerfugl er i Norge kun kjent fra sørvendte rasmarker på Vestlandet fra Sunndalen til Gudvangen. Arten har en livskraftig bestand fordelt på flere atskilte populasjoner i dette området og har således en naturlig fragmentert utbredelse. I europeiske sammenheng er arten truet eller i tilbakegang i flere av de landene der den finnes i og er ført opp på Appendiks II i Bern–konvensjon for bevaring av ville dyr og planter i Europa. I Norden er arten utdød i Danmark, i sterk tilbakegang i Finland og til dels i Sverige, og har sannsynligvis i dag sine største nordiske bestander på Vestlandet. Handlingsplanen for mnemosynesommerfugl har som målsetning å sikre langsiktig overlevelse av arten i Norge. Det er videre et mål å opprettholde alle delbestander av arten gjennom å øke delbestander med høy utdøelsesrisiko ved hjelp av tiltak. Det er beskrevet et meget stort antall (ca.125) underarter av Parnassius mnemosyne basert på ulike grader av mørk bestøvning, flekkenes størrelse og forekomst på vingene og vingestørrelsen. Moderne molekylærgenetiske undersøkelser vil redusere antall taksonomiske enheter betraktelig, men det finnes sannsynligvis to hovedgrupper av mnemosynesommerfugl i Nord- Europa. En har innvandret via en vestlig rute og en via en østlig rute. Det er tvilsomt om vi i Norge har mer enn en taksonomisk gruppe eller underart. Mnemosynesommerfuglen legger egg som overvintrer og klekker i mars-april påfølgende år. Hos oss lever larvene bare på vanlig lerkespore Corydalis intermedia. Larvene forpupper seg i mai og klekkes mot slutten av måneden eller i juni. Arten er avhengig av leveområder som både har lerkespore og blomsterplanter som tilbyr næring til de voksne sommerfuglene og som samtidig har et varmt mikroklima. Rasmarkene på Vestlandet har gjennom rasdynamikk bestått av kontinuerlig åpen engvegetasjon i meget lang tid. Dette, i kombinasjon med et gunstig mikroklima i de sørvendte skråningene, utgjør optimale leveområder for denne arten. Arten er en av de insektartene vi vet mest om i Norge når det gjelder bestandsgenetikk og bestandsdynamikk på flere lokaliteter, men det vurderes fremdeles som mulig å oppdage nye lokaliteter for arten i varme, sørvendte rasmarker på Vestlandet. Denne rapporten gir oversikt over merking-gjenfangst studier utført i Sunndalen hvert år i perioden 1988 til 2001. Totalt 4047 individer har blitt merket, 2857 hanner og 1190 hunner. Det er godt samsvar mellom antall individer og værsituasjonen i juni måned i denne perioden. Totalt i Norge regner vi med at det kan finnes opp mot 10 000 individer i en god sesong. I Norge er det i de naturlig åpne rasmarkene man finner mnemosynesommerfugl, og disse er i stor grad upåvirket av menneskelig aktivitet. Forurensning og beiting kan imidlertid være av betydning for habitattilstand og overlevelse, både lokalt og på større skala, samt at innsamling og oppdemming kan ha lokale negative effekter. Flere menneskeskapte dellokaliteter påvirkes negativt av gjengroing, og er over tid ustabile som mnemosynehabitat. Norge, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Sunndal, Nesset, Stranda, Luster, Aurland, Vestlandet, mnemosynesommerfugl, insekter, sommerfugler, rasmark, handlingsplan KEY WORDS : Norway, Clouded apollo, insects, butterlies, avalanche field, monitoring, action planpublishedVersio

Faglig grunnlag for handlingsplan for mnemosynesommerfugl Paranassius mnemosyne

Aagaard, S.M.D, Ødegaard, F., Hanssen, O. og Aagaard, K. 2011. Faglig grunnlag for handlingsplan for mnemosynesommerfugl Parnassius mnemosyne. NINA Rapport 678. 44s. Mnemosynesommerfugl er i Norge kun kjent fra sørvendte rasmarker på Vestlandet fra Sunndalen til Gudvangen. Arten har en livskraftig bestand fordelt på flere atskilte populasjoner i dette området og har således en naturlig fragmentert utbredelse. I europeiske sammenheng er arten truet eller i tilbakegang i flere av de landene der den finnes i og er ført opp på Appendiks II i Bern–konvensjon for bevaring av ville dyr og planter i Europa. I Norden er arten utdød i Danmark, i sterk tilbakegang i Finland og til dels i Sverige, og har sannsynligvis i dag sine største nordiske bestander på Vestlandet. Handlingsplanen for mnemosynesommerfugl har som målsetning å sikre langsiktig overlevelse av arten i Norge. Det er videre et mål å opprettholde alle delbestander av arten gjennom å øke delbestander med høy utdøelsesrisiko ved hjelp av tiltak. Det er beskrevet et meget stort antall (ca.125) underarter av Parnassius mnemosyne basert på ulike grader av mørk bestøvning, flekkenes størrelse og forekomst på vingene og vingestørrelsen. Moderne molekylærgenetiske undersøkelser vil redusere antall taksonomiske enheter betraktelig, men det finnes sannsynligvis to hovedgrupper av mnemosynesommerfugl i Nord- Europa. En har innvandret via en vestlig rute og en via en østlig rute. Det er tvilsomt om vi i Norge har mer enn en taksonomisk gruppe eller underart. Mnemosynesommerfuglen legger egg som overvintrer og klekker i mars-april påfølgende år. Hos oss lever larvene bare på vanlig lerkespore Corydalis intermedia. Larvene forpupper seg i mai og klekkes mot slutten av måneden eller i juni. Arten er avhengig av leveområder som både har lerkespore og blomsterplanter som tilbyr næring til de voksne sommerfuglene og som samtidig har et varmt mikroklima. Rasmarkene på Vestlandet har gjennom rasdynamikk bestått av kontinuerlig åpen engvegetasjon i meget lang tid. Dette, i kombinasjon med et gunstig mikroklima i de sørvendte skråningene, utgjør optimale leveområder for denne arten. Arten er en av de insektartene vi vet mest om i Norge når det gjelder bestandsgenetikk og bestandsdynamikk på flere lokaliteter, men det vurderes fremdeles som mulig å oppdage nye lokaliteter for arten i varme, sørvendte rasmarker på Vestlandet. Denne rapporten gir oversikt over merking-gjenfangst studier utført i Sunndalen hvert år i perioden 1988 til 2001. Totalt 4047 individer har blitt merket, 2857 hanner og 1190 hunner. Det er godt samsvar mellom antall individer og værsituasjonen i juni måned i denne perioden. Totalt i Norge regner vi med at det kan finnes opp mot 10 000 individer i en god sesong. I Norge er det i de naturlig åpne rasmarkene man finner mnemosynesommerfugl, og disse er i stor grad upåvirket av menneskelig aktivitet. Forurensning og beiting kan imidlertid være av betydning for habitattilstand og overlevelse, både lokalt og på større skala, samt at innsamling og oppdemming kan ha lokale negative effekter. Flere menneskeskapte dellokaliteter påvirkes negativt av gjengroing, og er over tid ustabile som mnemosynehabitat. Norge, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Sunndal, Nesset, Stranda, Luster, Aurland, Vestlandet, mnemosynesommerfugl, insekter, sommerfugler, rasmark, handlingsplan KEY WORDS : Norway, Clouded apollo, insects, butterlies, avalanche field, monitoring, action pla

Formalization of the DE2 Language

Department of Computer Sciences

Hierarchical Verification Using an MDG-HOL Hybrid Tool

We describe a hybrid formal hardware verification tool that links the HOL interactive proof system and the MDG automated hardware verification tool. It supports a hierarchical verification approach that mirrors the hierarchical structure of designs. We obtain advantages of both verification paradigms. We illustrate its use by considering a component of a communications chip. Verification with the hybrid tool is significantly faster and more tractable than using either tool alone